Lymfeødem

I menneskekroppen finner vi i tillegg til blodåresystemet også et annet åresystem, lymfesystemet, som består av lymfeårer, lymfeknuter og lymfeorganer. Lymfeårene begynner ute i vevet og tømmer seg via lymfekarene i en vene bak kragebeinet. Lymfens bevegelse oppstår som et resultat av vevvæskens trykk, lymfeåreveggenes aktive sammentrekning og de omliggende organenes og musklenes trykk. Lymfesystemet utgjør en direkte forbindelse mellom cellene og blodet.

Under normale omstendigheter er lymfedannelsen og lymfedrenasjen i balanse.

Immunsystemets upåklagelige funksjon er for en stor del avhengig av lymfesystemet. Daglig transporteres 2-4 liter overflødig væske, proteiner, døde celler, fremmede legemer og fett fra bindevevet. Hvis denne filtreringsfunksjonen støter på begrensninger, kan ikke organismen kvitte seg med disse oppsamlede avfallsstoffene, immunsystemet er ikke i stand til å stå imot denne varige belastningen, med den følge at infeksjoner oppstår stadig oftere. Som en konsekvens blir immunsystemet svekket og sårbart.

Hvis ikke årene klarer å transportere bort lymfen som oppstår av væskene mellom vevene, kan det føre til dannelse av et konstant lymfeødem.

Ødem (væskeansamling): Sykelig ansamling av overflødig væske mellom cellene i kroppens vev eller i hulrom i kroppen, noe som forårsaker betennelse, hindringer i venene eller overbelastning av lymfesirkulasjonen, hjertesvikt eller problemer i forbindelse med nyrefunksjonen. Det vanligste stedet som ødemer oppstår, er det løse vevet under huden.

En løsning kan være behandling for å lindre eller fjerne lymfeødemet. Målet er å vedlikeholde lymfesystemet og venesirkulasjonen ved å tømme og transportere bort de ansamlede ødemene. Det oppnådde behandlingsresultatet kan gjøres vedvarende ved hjelp av manuell og maskinell lymfedrenasje (1-3 vedlikeholdende behandlinger pr. uke), og bruk av medisinell helsestrømpe avhengig av den oppnådde tilstanden.

Fenomenet kan variere fra hovne bein som går over etter hvile, til dannelsen av elefantbein. Lymfeødemer kan ofte ledsages av ødemer med fett-, åre-, hjerte- eller nyreopphav.